Hva er Olavsbrevet?

Olavsbrevet utstedes kun her på Nidaros Pilegrimsgård, og er et bevis på at du har vandret de ti siste milene inn mot Trondheim og Nidarosdomen.

Har du vandret de siste ti milene inn mot Trondheim og Nidarosdomen kan du be om å få Olavsbrevet som bekreftelse på at du har vandret pilegrimsvegen. Man viser frem pilegrimspasset med stempel og påtegninger som dokumentasjon. I vårt pilegrimsmottak vil en ansatt eller frivillig bekrefte at du har gjennomført din vandring ved stempel og underskrift. Du kan også motta Olavsbrevet om du sykler de siste 20 milene inn til Trondheim.

      

    

Olavsbrevet - Med røtter i middelalderen, for dagens moderne pilegrim

Hvem var Olav den hellige?

Olav den hellige døde 29.juli 1030 i slaget på Stiklestad og hans relikvier ble plassert i et skrin i Nidarosdomen. Kongen ble erklært for martyr og helgen i året 1031. Relikviene ble plassert i kirken og pilegrimsferder til den hellige kongen begynte umiddelbart.
Hellig Olavs skrin i Nidarosdomen har vært det viktigste pilegrimsmålet i Norden siden helgenkåringen i 1031. Den norske vikingenkongen og helgenen beholdt sin status som en slags nordisk overhelgen gjennom hele middelalderen, og ble like høyt æret i nabolandene som i sitt eget Norge. St Olav regnes som Norges evige konge (Rex perpetuus Norvegiae). Les mer om Olav den hellige her.

Olavsbrevet

Olavsbrevet (Redesignet i 2017) viser St Olav sittende på en trone. Inspirasjonen er hentet fra Domkapittelets segl fra 1200-tallet uten omskrift: «Motivet er en tronende, kronet konge, truleg St Olav, med septer og rikseple» (Øystein Ekroll, Helgenkongen St. Olav i kunsten).
Ved venstre kant av seglet, er det tegnet inn elementer som finnes på mange steder i den gotiske delen av Nidarosdomen. Disse kan man for eksempel se i langkoret.


Rammen viser elementer fra den flora og natur som man som pilegrim møter langs St. Olavsvegene til Trondheim. Naturen representeres av stiliserte bekker og snøkledde fjell. Liljekonvall, rødkløver og blåklokke samt andre blomster og blader som vokser i vårt nordiske miljø er avbildet i rammen rundt Olavsbrevet.  Boken «Naturguide for pilegrimer» av forfatter Trond Øigarden, har vært en sentral inspirasjonskilde i valget av vekster.